Hvit dritt

Jeg dreit hvit dritt i dag. Det er helt sant. Den var blek som en fjorten år gammel jomfru, råtten og grønn som en muggen sopp. Jeg følte straks appetitten komme og stormet til bordet med bestikk og tallerken, og med rødvinen klar. Med tålmodighet som en skilpadde, en stein død skilpadde plukket jeg dritten opp av dassen og plasserte utvalgte biter på tallerkenen. Det var bare å vente, mens delikatessen tørket og ble passelig mør.

Endelig kom tidspunktet da jeg valgte å sette meg ned og fortære dagens middag. Jeg tok den første biten og skyllet ned med min årgangsvin. Alle mine forventninger ble oppfylt. Jeg satt der og fortærte det velsmakende kjøttet og ganen svulmet i glede for ny bit. Vinen satte, som alltid kronen på verket.

Hvilken utsøkt smaksopplevelse.

En kråke

En kråke landet på den forblåste fjellknausen. Den spankulerte fram og tilbake en stund. Spekulasjonene på hvorfor den gjorde det er mange. Ventet den på at middagen skulle bli riktig god og mør i vinden? Ventet den på at solen skulle komme fram mellom de mørke skyene, slik at de kalde likene skulle bli litt varme igjen?

Som sagt, man vet ikke og spørsmålet har plaget de lærde i århundrer.

Uansett, etter at kråken hadde spankulert fram og tilbake og gledet seg over utsikten en stund så flakset den med vingene og svevde opp på skulderen til det varmeste liket og begynte å forsyne seg. Det skarpe nebbet hakket løs på skuldermuskelen og blodvåte kjøttslintrer glimtet i den mørke luften. Kråken er en erfaren åtseleter og konsumerer middagen sin på en metodisk og grundig måte.

Den ble sittende på den blodige skulderen litt etterpå, ble sittende og sole seg på en dag uten sol. Det blodige nebbet blir brukt til å pusse fjærdrakten en smule. En stilstudie av kråken og katten vil vise at de har mye til felles her, selv om de ikke kan fordra hverandre. Etter en stund ba kråken om desserten, men ingen kelner dukket opp og kråken blir utålmodig og forsyner seg uten å bli anvist plass. Den flakset i fjeset på det hengende kjøttberget og hakket løs det ene øyet. Dog viste den seg som lett klønete her og øyet løsner og faller ned på bakken. Den så på med forskrekkelse mens øyet ruller mot kanten av knausen, men den slapp med skrekken da øyet stoppet like ved kanten og sukket tungt av lettelse. Den gode middagsgjesten hopper elegant ned fra stolen og plukker opp øyet. Det er en velsmakende dessert dette og kråken kvekket i velbehag. Øyet gled ned gjennom den tynne halsen og la seg godt til rette i magen, der den sakte ble fortært av hissige magesyrer.

Etter å ha slappet av ved bordet sitt et kvarter eller så flakset den gode middagsgjesten på ny med vingene og hylte på regningen. Fortsatt dukket ingen kelner opp. Den ventet enda en liten stund før den ga opp og forlot restauranten Den Forblåste Fjellknausen gjennom den åpne døren. «Vi ønsker Dem gjerne velkommen tilbake», sa den fraværende kelneren elskverdig. Kråken forlot stedet med nebbet høyt i sky og så seg ikke tilbake.

Grillfest på postkontoret

Mannen og kvinnen skrider over gaten mot postkontoret. Brad åpner døren for Angelina og hun går inn. De smiler forelsket. Alle kan se hvor tiltrukket de er av hverandre. Det formelig stråler av dem. Hvert eneste lille blikk hver av dem sender den andre er fylt av kåthet og forventning.

Det er en tidlig, varm ettermiddag og masse folk i lokalet og lang kø foran kassen. Folk er gjerne lett irritable og det blir lett knuffing og stygge blikk hvis det er tvil om plassen i køen. Til og med i de kassene med nummerlapper blir det fort et kappløp mot mannen eller kvinnen bak skranken. I en bemerkelsesverdig fremvisning av kraft dytter en kvinne bort en svær gusse og skriker rasende til han.

Brad og Angelina smiler til hverandre. Noen blir veldig irritert.

Det er varmt og fuktig og fulgt av folk som svetter og lukter og puster og peser. Hele stedet minner mer om en sardinboks enn et postkontor. Det bryter ut mer ufred i køen, noe som resulterer i enda mer knuffing og irritasjon i alle køene. Folk ser stadig på klokken og på lappen de holder i hendene.

- Jeg står parkert, sier en mann nervøst og ampert, - og jeg puttet bare på noen få mynter. Jeg må få komme først til.

Hånlig latter avbryter han før han er riktig ferdig.

- Du er en idiot, sier en annen mann. – Jeg fylte opp parkometeret, men har det fortsatt travelt.

Andre nikker og gir sitt svært så verbale samtykke.

Det blir stille på et vis. Folk ser mismodig fremover, mot kassen langt vekke.

- Sulten? Spør Brad Angelina.

- Ikke ennå, svarer hun forventningsfullt. – Jeg tror vi har beregnet det glimrende.

De to åpner de store veskene de bærer på og drar opp to store maskinpistoler. Uten noen innledning eller nøling begynner de å plaffe løs på kunder og ansatte i lokalet. Blodet flyter og kjøttstykkene flyr gjennom luften. Skriker fyller rommet. Plutselig er køen snudd helt rundt og folk setter kursen mot utgangen i full panikk, men den går ikke stort raskere motsatt vei. Det hele ender i et gigantisk blodbad der det er glatt på gulvet og dampende lik ligger i hauger. Bare noen få aldeles vettskremte mennesker kommer seg utenfor. De løper rett ut i gaten og blir kjørt ned av glupske raserkjører i sommervarmen.

Det blir stille, skikkelig stille. Bare lyden av dødsralling dør sakte ut. Brad drar fram en svært slaktekniv og begynner å sløye de nærmeste likene. Angelina begynner å knuse møbler og bygger et stort bål midt på gulvet. Hun putter avispapir innunder veden på strategiske steder og tenner så på. I løpet av kort tid har hun laget et stort og fint bål. Brad tar to store kjøttstykker og setter dem på spissen av grillspydene og gir det ene til Angelina. De to setter seg ned på gulvet og begynner å grille. Grilling har blitt stadig mer populært i det siste og de har lenge hatt lyst til å prøve sporten. Angelina finner fram vinen og fyller i glassene. De skåler og drikker og kysser hverandre i hete omfavnelser.

Brad får et ekstatisk uttrykk i ansiktet da han prøvende tar en første bit av det grillede kjøttet.

- Ah, hvilken vidunderlig smak. Jeg elsker simpelthen smaken av bly i maten om ettermiddagen.

De tar seg god tid og nyter måltidet.

- Hvilken farge, hvilken fylde, smatter Angelina etter å ha tatt en stor slurk av rødvinen.

De sitter der en stund etter at det velsmakende måltidet er avsluttet, lar maten synke og bli fortært. Så kikker de på hverandre med et fornøyd smil, reiser seg, samler sammen utstyret sitt og putter det tilbake i bagene, og forlater plystrende postkontoret.

- Vi bør kanskje skaffe oss en fryseboks, kjære, sier Brad lettere filosofisk. – Ikke misforstå meg; fersk kjøtt er så absolutt å foretrekke, men det er ikke hver dag vi har anledning til å spise ute.

- Og det er dyrt å måtte rense klærne hver gang, nikker hun forståelsesfullt, - men det er verdt det!

Hun kaster et forelsket blikk på han og de klemmer hverandre igjen, og slikker blod av hverandres blussende ansikter. Så setter de seg inn i bilen og kjørere av gårde. Det knekker i bein idet de kjører over et lik eller tre.

Det er en sen, varm ettermiddag i en stille, stille og fredelig, fredelig gate.