Jeg dreit hvit dritt i dag. Det er helt sant. Den var blek som en fjorten år gammel jomfru, råtten og grønn som en muggen sopp. Jeg følte straks appetitten komme og stormet til bordet med bestikk og tallerken, og med rødvinen klar. Med tålmodighet som en skilpadde, en stein død skilpadde plukket jeg dritten opp av dassen og plasserte utvalgte biter på tallerkenen. Det var bare å vente, mens delikatessen tørket og ble passelig mør.
Endelig kom tidspunktet da jeg valgte å sette meg ned og fortære dagens middag. Jeg tok den første biten og skyllet ned med min årgangsvin. Alle mine forventninger ble oppfylt. Jeg satt der og fortærte det velsmakende kjøttet og ganen svulmet i glede for ny bit. Vinen satte, som alltid kronen på verket.
Hvilken utsøkt smaksopplevelse.
