Viser innlegg med etiketten skjeletter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skjeletter. Vis alle innlegg

fredag 16. januar 2009

På en vindfast og forblåst fjellknaus

På en vindfast og forblåst fjellknaus henger en masse lik og en masse skranglende skjeletter. Skjelettene skrangler mens likene råtner. De er alle vendt utover, med god utsikt til veien nedenfor. Skjelettet til høyre er helt skrapt for kjøtt. Liket til venstre har bare så vidt begynt å råtne. Det er tretten stykker av dem, av lik og skjeletter alt i alt, men det er helt klart plass til flere. Det er fortsatt god plass på venstre side.

På en vindfast og forblåst fjellknaus hyler vinden til de forbispaserende.

onsdag 9. juli 2008

Vinden sukker

Vinden sukker mellom gravsteinene. Selv når det er vindstille hvisker luften i de vandrende dødes råtne ører. Skjelettenes føtter subber på den våte jorden. Et iskaldt hyl kaster sitt ekko mellom det forfalne slottets murer. Blodet drypper fra skitne grener og farger steinene grå. Blanke klør og huggtenner glimter i skinnet fra månens skitne lys. Den drønnende lyden av knurr blander seg med den av velsmakende rått kjøtt som blir revet i filler. Blod og ben og kjøttslintrer dekorerer den overvokste hagen. Ballet og dansen starter på den øde slottsplassen. Bakken er sleip, og mange glir og brekker nakken, og bakken blir enda sleipere. Knivblad blir gylne i lyset fra bålet og røde badet i bøtter av blod. Svømmebassenget i bakgården blir tatt flittig i bruk. Jomfruer blir knullet vetteløst og utånder mens livet renner fra deres avskårne struper. Het sæd spruter inn i stadig mer avkjølte kropper. Det regner og husets beboere skåler og drikker den mest utsøkte vin. Hodeskaller fungerer utmerket som glass. Lik henger fra grener som den vakreste utstilling, kunstverk i rødt og grått. Dagen rinner og folk flest går forbi i all hast. Bare noen få stopper og tar en nærmere kikk på den golde skjønnheten, og bare noen ytterst få av de igjen våger seg innenfor og blir der når natten kommer listende på sine myke føtter. Store øyne gløder i måneskinnet mens regndråpene faller som kniver i det tredimensjonale maleriet som puster og peser der det rocker på den vidunderlig vakre kirkegården like ved byens rådhus der de vandøde politikerne gjør sin siste innsats før dagen faller på.